Berte Emilie

Jeg går på skolen hver dag med unntak av lørdag og søndag. Akkurat som folk flest. I dag er en av dagene jeg skal på skolen. 
Som vanlig våkner jeg klokka 06:46, for det tar meg om lag et minutt etter at klokka har begynt å ringe før jeg våkner. På dette tidspunktet er jeg svært trøtt, og på vei ut på badet sparker jeg tåa på dørterskelen. Jeg pusser tennene og børster håret inni dusjen mens jeg står på én fot; tåa gjør fremdeles vondt. På denne måten blir jeg ferdig med et flertall av de vesentlige tingene jeg må igjennom før jeg løper til bussen.
På vei ut ytterdøra snur jeg meg og griper brødskiva jeg skal trykke i meg på vei til bussen. Jeg er litt for kjapp og slår nesa svært hardt i dørkarmen. Etter dette har jeg svært lyst til å bare gå inn igjen, men etter 43 minutter med forberedelser til dette øyeblikket hvor jeg elegant skal trø ut døra og rett inn i bussen, er det uaktuelt å snu nå. Bussen var visst et halvt minutt for tidlig også i dag, så jeg må løpe omtrent seks meter før sjåføren ser meg og stanser. Når én bussjåfør henter de samme fem menneskene HVER morgen, kan den godt vente litt utenfor huset mitt den ene morgenen jeg er litt sen. Men det gjør den ikke, og jeg må løpe.
På skolen står alle de samme elevene på de samme plassene sine i skolegården. Vel, det vil si utenom gutten i hjørnet. Han er visst syk i dag. Eller kanskje han er hos Lotto-Laura og spiller vri åtten. Det er svært vanskelig å si. Det er også svært vanskelig å si om Lotto-Laura egentlig heter Laura, og om både hun og gutten i hjørnet kjenner hverandre, eller i det hele tatt liker å spille kort. Før jeg gikk ut av døra i morges tok jeg meg som vanlig en kopp kaffe med to teskjeer sukker og en desj melk. Dette lot jeg være å nevne for overraskelsens skyld. Nå er jeg nemlig blid og fornøyd ettersom koffeinen nettopp har inntruffet. Jeg knasker til og med litt ? bare litt, for man får raskt stygge blikk av læreren dersom man tygger for høyt ? på en gullerot; så blid og fornøyd er jeg. Mot slutten av timen ebber kaffen ut og jeg blir nesten trøttere enn det jeg var før jeg våknet, i tillegg til at jeg må tisse. Den mannlige læreren sender meg et mistenksomt blikk ? noe jeg etter omstendighetene da ikke ser ? mens jeg stirrer på ham med to vidåpne kulepennøyne jeg selv har tegnet. På denne måten kan jeg lukke øynene og kanskje til og med sove mens jeg samtidig lager en lett og ledig stemning i klassens ellers så stive atmosfære.
Friminutt. Til alles store overraskelse svelget jeg nettopp nedpå enda en kopp kaffe i en slurk. Rett etterpå måtte jeg selvsagt snu meg så de rundt meg ikke skulle se tårene og ansiktsuttrykket mitt. For glovarm kaffe går ikke ned smertefritt. Det skulle jeg tenkt på. Søren også, det skulle jeg også tenkt på. Med litt god gammeldags kaffe i munnhulen har man ikke særlig god ånde heller. Jeg bruker da ytterligere kroner på et eple for å skjerme mine medmennesker fra ubehaget de kunne opplevd i sin ellers så behagelige hverdag.
Andre time går smertefritt. Sett bort i fra entreen min, da. Jeg sparker igjen tåa på dørkarmen. Denne gangen gjør det dobbelt så vondt, men siden ingen i klassen vet at jeg har slått den tåa tidligere i dag må jeg skjule smertene. Utenom dette er ikke timen nevneverdig.
Storefri derimot. Det er da dramaet oppstår. Medelevene mine, som jeg i hele dag har klart å unngå, er nå ikke til å unngå. Danse-Jenny går foran. Hun prøver som vanlig å bevise for meg at hip hop er kult. Det ender som vanlig med at den pene mannlige læreren kommer bort og ber henne slutte sporenstreks. En plutselig ringing i øret tar over oppmerksomheten min, og jeg glemmer å høre etter på hva Rauraddelet har og fortelle. Hva er det jeg har glemt? Hva eer det jeg har glemt som får føttene mine til å dabbe og blæra mi til og nesten sprekke? Jeg glemte selvsagt å gå på do i første time. Er det mulig. Jeg reiser meg så fort at steinene Stein-Hanne har funnet i skolegården og lagt i fanget mitt faller på bakken. Uten et ord løper jeg det jeg makter i villede. Jeg tar meg friheten til å stå stille et øyeblikk. Salle malle. Jeg løper jo i feil retning. Det er snakk om sekunder før det går galt. Jeg tar beina fatt. 54. Første døra jeg prøver er låst. 48. Jeg prøver neste dør, men i det de politisk engasjerte får øye på meg invaderer de meg med både rød, blå, rosa og lilla propaganda, og jeg må bare snu på terskelen. 36. Det begynner å bli kritisk. Jeg har funnet et toalett. Låst døra bak meg og alt, men den hersens glidelåsen sitter fast. 34. Jeg river den opp, setter meg på klossettet og ler så mye at jeg nesten faller av igjen. Jeg hadde et halvt minutt igjen og allikevel stresset jeg SÅ mye! Snakke meg om å være ute i god tid. Da tar du sannelig dobesøket seriøst. Resten av dagen kan neppe toppe dette og er garantert ikke nevneverdig.

Dette ble skrevet klokken 02:30 og er blottet for eventuelle skrivefeil.

Mvh Berti <3

I dag skjedde det noe koselig. Jeg er sjelden alvorlig i mitt skriv, men i dag må jeg være det.

Jeg og bonden satt som vanlig og så på fjernsynet, da han spurte om jeg ikke kunne gå å se til den fødende sauen i garen utenfor. Jeg gjorde så, og i garen satt sauen på rumpa inntil veggen. Først trodde jeg den hadde satt seg på lammet, men neida. Det var halvveis ute, og halvveis inne. Beina lå og sprellet på utsiden (lammet var altså på vei ut feil vei), og Gud vet hva resten gjorde på innsiden. Jeg spratt oppi garen og grep tak i beina og drog det ut. Da hadde jeg jo sett det sprelle, så det hadde vært i live, men da det kom ut var det rimelig dødt. Jeg holdt på å skrive at panikken grep meg, men den gjorde egentlig ikke det, så jeg skriver det ikke. Men jeg gikk øyeblikkelig i gang med vanlig livredning: risting, klemming og blåsing. Ja, jeg brukte munn til munn-metoden. Så kviknet det til og jeg gråt som en baby og alle ble fornøyde. Mamma sau ble kanskje litt redd, men hva skulle jeg gjøre. Så jeg løp inn til bonden for å fortelle hva som hadde skjedd, men jeg bare gråt. Så han begynte å reise seg, men jeg sa at alt var bra.

Og dermed fikk jeg igjen oppleve årets største opplevelse.

(Jeg biter lett i meg det litt over gjennomsnittet uvante ved munn til munn på et slimete lam når det ser slik ut dagen etterpå.)

(Jeg bare ligger her og er søt.)

Etter middag ble jeg med kjæresten til bonden og noen av vennindene hennes til et svømmebasseng. Etter gymnastikk i 35 graders vann fikk vi kaffe.

(Meg og Bibbi, kanskje Bibb.. Ikke helt sikker... Damen roper "Bibs" når hun er sint i alle fall.)

(Vi fant fort tonen.)

Det endte i alle fall at jeg drakk to kopper kaffe med sukker og melk klokka halv tolv på kvelden og fikk med meg seks bøker fra det forrige århundre.

Mvh Berti <3

Jeg har kjøpt ny ansiktsvask og nå er ansiktet mitt helt rødt. Der svir og er skikkelig ille. Jeg har prøvd alle rundt meg sine aniktskremer, og alle svir som bare nøkken. Dermed tok jeg det første og beste jeg fant; pattesalve. Så nå sitter jeg her, i sauehuset, med ansiktet fullt av pattesalve.

(Dette er pattesalve, for dem som vil kjøpe lik.)

Gutteslektningene mine har ikke vært å se i dag, så jeg og bonden har gjort rent i alle de tomme garene.Og når man har kastet ned en haug med halm midt i gangen måå man jo bare sette seg på den.

(Jeg sitter på en halmhaug. Skjorte: H&M, ullas: Kari Traa, bukse: Gina Tricot, sko: forsvaret.)

Mvh Berti <3

Nå har vi hugget og hakket i hele dag.

(Jeg måtte kaste klærne. Det ble for varmt.)

Noen reagerer kanskje på at jeg på dette bildet har nye klær på. Ja, det er helt sant. Jeg har hatt de samme klærne på meg hver dag, hver påske i fire år. I dag har jeg tatt på meg ei annen bukse, og tatt av skjorta. I dag er en varm dag, og etter middag klippet jeg av buksebeina.

(Det er ei som har tatt et tak og to.)

Jeg kan jobbe hvis jeg vil. Her graver jeg litt. Vi skulle egentlig avskalde sement eller noe lignende (jeg fikk det aldri med meg), men hvorfor lå der en spade der, hvis jeg ikke skulle grave?

Mvh Berti <3

Da jeg kom inn i fjøset i dag morges ble jeg møtt av denne karen (det er jo ei dame, men det passer bedre med "kar" på sauer av og til) her:

(Et realt "bløærørærør" (alle som har tilbragt mer enn en halvtime med en sau vet at den ikke sier "bæ") kommer alltid godt med om mårran.)

Som nevnt i tittelen var det altså ekstremføding i dag. Da mener jeg ikke at fødingen foregikk på ekstra ekstremt vis, men at det var ekstremt mange fødsler. Det ble vel rundt et dusin som hadde født til slutt. Og som med mennesker er det ikke alltid at babyene (jeg unngikk å skrive "fosteret" for å skape en lett og ledig stemning) ligger rett vei. Som regel er det bonden som hjelper dem, med mindre jeg skal lære hvordan jeg skal gjøre, eller at bonden har for store hender.

(Slik ser det ut når et lam blir født.)

Når lammet kommer ut er det fullt av slim, og da er det godt å grave litt rundt inni munnen og klemme litt på nesa, slik at det får puste.

(Det ser litt molefunkent ut, men det kvikner til etter man har ristet litt på det.)

(Etter litt risting ser han fremdeles litt molefunken ut... men det kommer seg nok etter en stund.)

(Mamma sau tar over og alle er fornøyde.)

Men tror du ikke, at akkurat når jeg hadde assistert litt hos den ene sauen, trengte pille meg den andre også hjelp! Så da var det bare å brette opp skjorta og gjøre det som må gjøres.

(Dette er litt grovt, men bit tennene sammen. Dersom bildet virker støtende må du se bort.)

(Og der var knerten nesten ute. Tunga er i alle fall på plass.)

Så, når knerten er ute får mamma sau hilse på og se om det virkelig er hennes knert som har komt ut.

(Joda, det var det.)

Men! nok om sau; i dag har vi laget bål. Det er sol, men den varmer ikke noe særlig. Da er det like greit å bare fyre opp så man kan sole seg uten å fryse.

Slektning 2s foreldre har dratt på hytta, så han gjør som han vil. Nå må jeg sove på gulvet. Jaja, han er ganske mye yngre enn meg, så såpass sporty skal jeg være.

Mvh Berti <3

Lurt av været igjen. Det var sol med brukbar temperatur i går, men da jeg gikk ut for å hente støvlene mine i morges fikk jeg meg et kraftig slag i fjeset. De var frosne, og stedet var fullt av snø!

(Kalde støvler.)

Bønder gjør så og si to ting utenom det som har med dyr å gjøre; flytter eller klipper greiner, og setter opp gjerder. I dag har jeg vært med å klippe og flytte greiner.

(Jeg er blid og fornøyd og poserer med ei stor grein.)

Bonden tok seg av klippinga. Jeg har høydeskrekk og ungikk den heisekrana der...

(Bonden som klipper.)

Jeg måtte ta et par fine og kunstneriske "biléder" (som de sier her ute) også.

(Dette bildet kaller jeg bare "Lys oppi trærne med steiner foran".)

Så fant jeg et klosett som jeg ville sette midt på jordet og ta et kunstnerisk bilde av, men da bonden skulle løfte det opp for å sette det på plass for meg knuste det.

(Knust klosett.)

Så jeg tok firhjuleren med meg og kjørte for å ta noen bilder av plastikk o.l.

(Firhjuleren.)

("Plastikk i vinden".)

("Gress".)

Men! da jeg gikk rundt og tenkte for meg selv kom bonden bort og sa at jeg måtte komme ut å se. Han hadde da tatt traktoren til nabogården å stjålet et klosett og satt det på plenen.

("Utedo".)

Jeg ble kjempeglad og knipset i vei. Men tror du ikke, at neste gang jeg gikk forbi klosettet kom jeg over dette her!?:

("Jeg bare driter i det", sa personen tonløst.)

Mvh Berti <3

Kjære leser!

Som vanlig tilbringer jeg påsken hos min gode venn og slekning, Bonden. Det hele startet for fire år siden, da jeg og far drog ut til gården for å se lammene. Bonden spurte meg (som på den tiden var svært sjenert) om jeg ikke bare skulle bli værende ut påsken. Jeg nølte litt for å spille kostbar, men iveren ødela litt for skuespillet, og alle visste jeg kom til å si ja. Så den dag i dag ferierer jeg som jordmor på gården sammen med Bonden.

Militærgutten var forresten hjemme fra natt til torsdag til lørdags morgen. Jeg fikk litt fri fra skolen så jeg kunne være med ham. Det var fint, for han skulle rett på hyttetur etter det to måneders lange oppholdet i militærleiren sin.

(Jeg ankom gården klokken null syv nullnull. Til min store forskrekkelse var der flekker med snø over alt. Jeg har TO shortser i bagen min.)

Bonden var selvsagt våken og tok meg vel i mot. Så forsvant han, og jeg gikk i gang med oppgavene jeg hadde fått.

(Men først måtte jeg hilse på disse to søttappene.)

Det er vel få av oss som arbeider før klokka er ni, så etter litt arbeid måtte jeg ha en hvilepause. Her har jeg fått besøk av en annen slektning.

(Personen på bildet har sagt seg villig til å avbildes og er med på dette frivillig.)

Etter hvilen fikk vi i oppgave å vaske traktoren. Bonden måtte inspisere hele tre ganger, og neste gang vi møtte ham fikk vi vite at vi hadde glemt å vaske gulvet; dumme oss!

(Berti, aka traktortøset.)

Så var det tid for kos; igjen. Dette lammet viser tydelig at han ikke har blitt mye kost med før.

(Meg som holder et lam, som egentlig ikke vil holdes.)

Det hele endte med at lammet la igjen en liten hilsen på jakken min, og det ble fort slutt på kosinga.

(Bæsj på jakke.)

Men! som vi alle vet er der mange fisk i havet (eller sauer på jordet), og jeg fant meg et lam som fant seg i god gammeldags kosing.

(Meg og lammet.)

Men selv om vi har jobber vel og mye lenge, så har jeg fått tid til å ta et par kunstneriske bilder.

(Dette bildet har jeg valgt å kalle "Piggtråd og gress, med steingjerde".)

(Dette er "Piggtråd sett fra en saus perspektiv".)

Så, etter en lang og deilig dag på bondegård med truckkjøring, traktorkjøring, lemming, grising og litt av hvert gikk vi hjem. Slekning 1 skulle på fest, så han tok traktoren og føk av gårde. Dermed ble jeg og slektning 2 etterlatt alene i et stort hus med store vinduer. Et slikt hus er svært moderne og fint på dagen.. Men på kvelden, når mørket senker seg (i stall og stue - faktisk), og jeg står alene på kjøkkenet og skal steke litt bacon; da er det ikke særlig "gudd".

(Jeg har låst meg inne på do, og sitter på gulvet og blogger.)

Det endte med at jeg løp inn på do og ble sittende til slektning 1 kom hjem og stekte baconen for meg.

Mvh Berti <3

(Mino.)

På søndag var det fint vær. Det var litt fint på lørdag også, men da var jeg inne, så jeg merket det egentlig ikke. Så idet jeg våknet satte jeg på radioen og ble liggende litt til. Etterpå tok jeg på meg det strammeste og kuleste treningstøyet jeg har og gikk ned for å spise frokost i dette tøyet.

Da jeg kom ned til Stokkavatnet så jeg en haug med fugler og barn og voksne og ellers andre som henger nede ved vannkanten. Det utrolig fint å se på og alle var fornøyde. Så jeg gjorde som joggere flest; stanset, slengte kameraet rundt halsen (jeg gjorde ikke akkurat det, for jeg har ikke et slikt kamera som man kan slenge rundt halsen) og knipset i vei.

(En båt.)

(Også svaner trenger vask. Kanskje spesielt svaner, når jeg tenker meg om.)

Plutselig gjorde den ene svanen (den over er den andre svanen) et triks, og jeg knipset så fort at svanen ikke rakk å sputte ut alt vannet den hadde i munnen engang!

(Triks.)

(Her gjør han seg bare til og snur seg bort.)

(Verden står stille idet vi ser hverandre rett inn i øynene og svanen sikler litt i konsentrasjon.)

(Den ene svanen vasker seg. Jeg tror dette var mannen.)

Damefuglen (den andre enn mannefuglen) strakk seg plutselig og flakset med vingene for å lufte seg eller for å se tøff ut, jeg vet ikke. Poenget/nederlaget mitt var da at innstillingen (som jeg enda har på etter å ha tatt bilder av fuglene til farfar på hytta) som tar bilde bilde bilde bilde bilde (antall bilder avhenger av hvor lenge du holder nede ta-bilde-knappen) ikke tok noe bilde bilde (..) fordi jeg hadde jo blitzz på! Lols fml. Så da svanen strakk seg og flakset med vingene fikk jeg det ikke med meg fordi jeg hadde blits på. Uheldig dag.

(Den andre svanen strekker seg litt oppover. Jeg tror dette er damesvanen.)

(Koselig og ømt nærbilde.)

NESTE DAG

Så var tilfellet i dag at det var tåke ute og bror 1 ville ha meg med på joggetur igjen. Jeg tok med kameraet.

Motivene fra denne turen var like attraktive som den forrige, men ikke desto mer SPENNENDE!

(Æææsj! Kødda.)

(Tror denne frosken er blind.)

(Frosk i gresset.)

(Denne frosken ser ut i evigheten og tenker på moderne dikt uten rim og rytme.)

Jeg sparte det tøffeste bildet til slutt.

(Tøff frosk som sto slik i ca to min.)

Mvh Berti

Ja, det er faktisk helt sant. De siste tingene jeg har skrevet har det stått "teiting" i pannen på, med store bokstaver. Så jeg gidder ikke skrive mer. Men, jeg må innrømme at jeg begynner å forstå kameraet mitt.. Så jeg legger ut bilder i stellet (svensk. Jeg er litt usikker på om det skal være "t" eller "n" bak på norsk, så jeg skrev det på svensk).

(Hang opp den kjolen bare til pynt egentlig. Bruker den ikke uansett. Klokka til høyre er fra en søt butikk i Málaga.)

(Mor og etterpå min lekevogn, far sin dataveske, bilde av far fra da han var liten, farfar sine babysko og litt Anton Berg på kommoden.)

(Steve Madden-veska jeg låner av ei av mine beste venninder.)

(Her, under skapet, har jeg gjemt mange av skoene som ikke fikk plass i skohylla.)

(En stol jeg pusset litt på i dag. Yogamatte i bakgrunnen der. Skal starte nytt og bedre liv.)

(Jeg har gjemt alle damebladene mine i datavesken til far.)

Mvh Berti <3